synneskagenlekser

Dagens ungdom bruker veldig mye penger. Men hva bruker de dem på? Er alt ungdommen kjøper egentlig nødvendig for hverdagen deres?

Hver dag bruker mye ungdom masse penger på klær – nye merkebukser, merkegensere, riktig tilbehør; sjerf, øredobber, sminke, etc., kanskje på grunn av reklamepress og press fra venner om å ha det riktige utseendet.

Pengeforbruket er på toppen av hva det noensinne har vært blant ungdom tidligere. De har mer penger å bruke på flere tilbud. Noen jobber til seg egne penger, mens andre lever fra mamma og pappas lommebok. Men er alt de kjøper egentlig nødvendig? På den ene siden er det nødvendig å ha klær, kanskje føler noen seg vel med seg selv med diverse merkeklær eller forskjellige typer klær, men det skal ikke være nødvendig å ha femten par bukser. Selvsagt bruker ungdom penger på andre ting også – skoleutstyr, kafébesøk, fritidsaktiviteter, musikk, film, kino – og diverse andre ting. Flere av disse tingene kunne man nok greid seg uten, men som er nødvendig for å tilfredsstille det sosiale behovet. Det kan bli kjedelig i lengden å bare møte en venn/ei venninne på hjørnet av gata og ikke gjøre noen ting annet enn å snakke. Derfor tyr man til kafé, kino, filmkveld, kurs, osv.

Før brukte ikke ungdom like mye penger som de gjør nå, men det er det en helt enkel forklaring på – lønna er høyere og tingene er dyrere. Både foreldre og ungdom tjener mer penger nå enn for 30 år siden, og forbruket går dermed også opp, for når man har mer penger er det mange som bruker mer penger også. Det er ingen unntak for ungdom i dag.

Så selv om ungdom har et høyt pengeforbruk, er mye av det de kjøper nødvendig. Hva de gjør med resten av pengene sine er egentlig til deres egen disposisjon, og hvis noen vil spare dem til seinere, eller bruke de opp på merkeklær eller musikk, så er det deres valg, så lenge deres foresatte tillater det.

Tolkning av Om sykdommenes årsak og behandling

av Hildegard av Bingen

Teksten Om sykdommenes årsak og behandling er skrevet av abbedissen Hildegard av Bingen på 1100- tallet i Tyskland. Innholdet i teksten forteller oss hvordan 1100-tallets tanker om helse og kosthold var.I teksten står det for eksempel at det er sunt å drikke øl i stedet for vann, noe som dagens samfunn ville ansett som tullprat - men med tanke på datidens miljø og samfunn, så virker ikke dette særlig dumt. Vannet deres var nemlig svært forurenset - folk gjorde fra seg og kastet avfallet sitt, i elvene rundt der de bodde. Disse elvene var også drikkevannet til lokalbefolkningen, og ved å drikke dette ble de forferdelig syke. 


Hildegard av Bingen skrev mye. Hun skrev alt fra religiøse tekster til medisinske oppdagelser, brev og musikk. For å finne ut hvorfor hun skrev må vi gå helt tilbake til 1106 e. kr. Dette er året Hildegard fylte åtte. Og som tiende barn i rekken ble hun "ofret som tiende" - en regel som kommer fra 5. Mosebok 14, 22 og sier: "Hvert år skal du gi tiende av alt det som vokser på din mark" - og sendt til et liv i kloster. En annen grunn til hennes plassering i kloster, var også familiens mangel på velstand ? de hadde ikke råd til å husholde så mange barn. Senere ble hun "forfremmet" til magistrae - leder for nonnene ved Disibodenberg kloster (hvor utrolig nok både nonner og munker levde under samme tak!). Etter sitt opphold i dette klosteret etablerte hun flere klostre, der ett av dem var Rupertsberg nær Bingen. Her endte hennes liv, 17. september år 1179 - dagen etter hennes 81. fødselsdag!  

Om sykdommenes årsak og behandling forteller oss mye om samfunnet, og menneskenes kunnskaper i middelalderen. Hildegard skriver blant annet om kvinnens og mannens lyst - altså sexlyst, der hun beskriver kvinnens lyst som "myk og mild", og mannens som "brennende heftig". Her kommer tidens syn på kjønnsroller - mannen er ment som det maskuline og sterke kjønnet, mens kvinnen blir fremstilt som et svakere kjønn. Men når kvinnens lyst er som mannens, skrev Hildegard at den ville heller gjøre skade, slik at kvinnen ikke kunne få barn, i motsetning til den gode kvinnes lyst - som av resultat fra samleie vil gi barn.

Forfatteren av teksten har også fått med Guds godhet og "verdens mørke", ved å beskrive følelsen. Denne følelsen forteller hvordan mennesket formes etter fødsel. Jeg siterer:
"Straks barnet er kommet ut, brister det i gråt, fordi det føler verdens mørke. For når Gud sender sjelen inn i menneskets legeme, er det som dens bevissthet sover. Men når sjelen er gått inn i legemet og har tilpasset seg kjødet og blodkarene, da våkner dens bevissthet."
Dette viser også til forfatterens overbevisning om at Gud finnes, og jordens er hans skaperverk, slik de fleste andre også trodde på denne tiden i Tyskland.  

Hildegard levde i middelalderen, der kvinner ble sett på som mindreverdige. Men kvinner kunne også få en utdannelse, i motsetning til bare noen hundre år seinere. Med andre ord tok kvinnen faktisk et skritt tilbake med hensyn til sin stilling i samfunnet. Et lite eksempel på dette er nettopp teksten Om sykdommenes årsak og behandling; hvis denne teksten hadde vært skrevet noen få hundre år senere ville ikke en kvinne ha skrevet den.  Hildegard blir i dag feiret som en helgen hver 17. september. 


Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Hildegard_av_Bingen
http://no.wikipedia.org/wiki/Tiende
http://folk.uio.no/klaush/hildegar.htm
http://www.fordham.edu/halsall/med/hildegarde.html 

Er denne filmsnutten søt, eller? :-)
http://www.youtube.com/watch?v=eQgBfrI_w00

Hei!
Mitt navn er Synne og dette er min lekse-blogg;
På denne bloggen vil jeg legge ut diverse saker og ting; først og fremst lekser.
Noen fag jeg kommer til å legge ut lekser fra er:
- Norsk
- Samfunnsfag
- Geografi
- Musikk i perspektiv (MIP) / Musikkorientering / Lytting
- Historie
- Ergonomi og bevegelse

Andre ting jeg kan komme til å legge ut er selvskrevne stiler (utenfor norskfaget - jeg kan femstå som en nerd i blant) eller dikt, oppføringer, hva jeg har i lekse, notater, planlegginger, etc.

Hvis du er interessert, så er det en lenke til min personlige blogg i menyen til høyre på denne bloggen.